|
Skrevet av Atle Stava
|
|
mandag 01. mars 2010 |
|
(NW) Det er åpnet for påmelding til årets villreinjakt. Bare en av ti jegere slipper til.
Rundt 8000 jegere jakter villrein hvert år. (Foto: www.villrein.no - Arne Nyaas)
Fram
til 1. mai kan jegere levere inn søknad på nettsiden inatur.no, der
Statskog og fjellstyrene i Oppland legger ut jakttilbudene sine på
villrein.
– Noen søknader er allerede begynt å komme inn. Men
alle stiller likt. Etter fristens utløp blir de heldige trukket ut ved
hjelp av helautomatisk elektronisk loddtrekning, sier Marianne Tveito i
Inatur Norge AS.
Rundt 8000 jegere jakter villrein hvert år. Men interessen er mye større.
– Hos oss var det i fjor nesten ti ganger så mange søkere som jaktløyver, sier Kjell Bratlien i Statskog.
Statskog
er landets største grunneier og huser derfor en stor andel av
villreinen. I statsallmenningene administreres villreinjakta av de
lokale fjellstyrene.
Villreinjakt på statsgrunn er åpen for alle som ønsker å søke.
Villrein vs. elg
Vinterstid
er det cirka 25 000 villrein i Norge. Hardangervidda har den største
bestanden, med 6000-7000 dyr. Sist jaktår ble det felt i overkant av
5000 villrein, omtrent halvparten av kvoten som ble lagt ut.
Villreinjakt er ikke det samme som elgjakt.
–
Mens elgjegere er med i jaktlag, opererer villreinjegeren i stor grad
på egenhånd. Resultatet av jakta er opp til egen innsats. Med på kjøpet
får jegeren flotte naturopplevelser i høyfjellet, sier Bratlien.
Dyrene
lever i flokk, hovedsakelig på snaufjellet. Villreinen har et nomadisk
levesett. Den foretar større eller mindre vandringer mellom sommer- og
vinterbeite.
Også villreinjegere er mindre stedstilknyttet.
–
Søknadene vi får inn, kommer fra hele landet, ganske jevnt fordelt.
Elgjegerne kommer oftere fra distrikter med tradisjoner for elg- eller
hjortejakt, ofte med langt medlemskap i jaktlaget, sier Bratlien.
Begrenset mat
Norge
er det eneste landet i Europa som har rester av den opprinnelig ville
fjellreinen. I motsetning til tamrein, er villrein svært menneskesky.
De lever svært marginalt. Det skal svært lite til før villreinen blir
forstyrret slik at det går på bekostning av kondisjon og reproduksjon.
–
Den mest alvorlige trusselen i dag er nedbygging av villreinens
leveområder. Den trues også av klimaendringer, sier daglig leder Jo
Skorem ved Norsk Villreinsenter Nord på Hjerkinn.
Villreinen
forskes på og overvåkes med GPS. Den daglige forvaltningen av
villreinområdene skjer i et samspill mellom privat og offentlig sektor.
Men hvorfor jakte på et dyr som er såpass utsatt?
–
Villreinen lever av gress, urter og lav. Disse artene utgjør et svært
karrig beitegrunnlag som er følsomt for overbeiting. Derfor er det
viktig at bestandene ikke blir for store, sier Skorem.
– Det er
få rovdyr som truer villreinbestanden. For å unngå store svingninger i
beiteressursene, er jakt helt nødvendig, forklarer han.
Villreinjakta varer fra 20. august til 30. september.
|
