(NW) – Hjelpemiddelsentralene i fylkene har ulik praksis når de deler ut hjelpemidler til skrivesvake elever. Slik skal det ikke være. Elevene har krav på lik hjelp uansett hvor de bor, sier rådgiver Einar Landmark på Bredtvet Kompetansesenter.

Mellom fem og ti prosent av befolkningen har dysleksi eller alvorlige lese- og skrivevansker. Det betyr at det på hvert skoletrinn er minst 3000 elever som trenger hjelpemidler for å følge med i skolearbeidet.

Men slett ikke alle elever får de beste hjelpemidlene.

– Noen hjelpemiddelsentraler avslår for eksempel å gi støtte til spesialutviklede dataprogrammer som leser opp teksten i skolebøkene, såkalt talesyntese. De henviser til gratis talesynteser på nettet til tross for at gratisversjonene ikke er i nærheten av å være like gode for elever med dysleksi, sier han.

Skrivestøtte på pc

De vanligste skolehjelpemidlene for dyslektikere er skrivestøtteprogrammer som erstatter den vanlige stavekontrollen på pc-en.

– Skrivesvake gjør ofte flere og mer graverende feil enn det vanlige skriveprogrammer takler. De trenger programmer som tar hensyn til det, sier Torbjørn Nordgård i LingIT. Nordgård var tidligere professor i språkteknologi ved NTNU i Trondheim.

LingIT har sammen med andre forskere utviklet programmet LingDys, som er det mest brukte hjelpeprogrammet i skolen. Programmet kan blant annet analysere dialektbaserte feil og er derfor spesielt nyttig for dyslektikere.

– Programmet tar utgangspunkt i hvordan ordet uttales, og ikke hvordan det staves. Derfor vil ’’kjøttkake’’ komme opp som et forslag selv om man skriver ’’sjøtkak’’, sier Nordgård.

Ildsjeler avgjør

Einar Landmark på Bredtvet Kompetansesenter mener mange hjelpemiddelsentraler mangler kompetanse på lese- og skrivevansker.

– Det fører til ulike vurderinger av hvilke hjelpemidler dyslektikerne trenger.

Han mener elever med dysleksi får bedre hjelp der det finnes ildsjeler med spesiell interesse for lese- og skriveproblemer som jobber opp mot hjelpemiddelsentralene.

Slike tilfeldigheter går ut over elever som sliter på skolen, mener Dysleksiforbundet.

– Dyslektikere som ikke får hjelp, opplever at de blir sett på som dumme og gir opp å følge med på skolen. De mister lett selvtilliten, sier Laila Johnson, leder av Dysleksiforbundet i Vestfold.

– Det burde være automatikk i at alle som har store problemer med å lese og skrive, får pc med talesyntese og retteprogrammer. Da hadde vi unngått at elever går ut av ungdomsskolen uten å kunne lese og skrive godt nok, sier hun.